| |
|
 |
|
|
|
|
|
Strid om vikarbyrådirektivet i Norge
|
|
I norsk offentlig debatt er det uenighet om hvilke konsekvenser deler av EUs vikarbyrådirektiv (2008/104/EF) kan få dersom det blir implementert i norsk lovverk. Arbeidsdepartementet har nylig lagt fram sine vurderinger i et notat som nå er på høring.
|
Det er restriksjonsforbudet i direktivet som i hovedsak diskuteres. Adgangen til inn- og utleie av arbeidstakere reguleres i norsk rett delvis av arbeidsmarkedsloven (vilkår for å drive utleie som virksomhet) og delvis av arbeidsmiljøloven (vilkår for at en arbeidsgiver kan benytte innleide vikarer). Et hovedpoeng er at innleie av arbeidskraft er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig ansettelse. Det vil si når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten, ved vikararbeid, praksisarbeid og deltakelse i arbeidsmarkedstiltak. De norske reglene for midlertidige ansettelser oppfattes som relativt restriktive i en internasjonal sammenligning.
Direktivet regulerer blant annet medlemslandenes mulighet til å ha begrensninger i adgangen til å leie inn og ut arbeidskraft. Formuleringen om restriksjonsforbudet (artikkel 4) har mange likheter med EU-rettens alminnelige restriksjonsforbud og læren om tvingende allmenne hensyn. Begrensningene i norsk lovverk vil være en restriksjon etter bemanningsdirektivet og traktatens tjenesteregler. Spørsmålet er om restriksjonen kan være lovlig i henhold til begrunnelse om en beskyttelse av vikaransatte, krav til helse og sikkerhet på arbeidsplassen eller behov for å sikre et velfungerende arbeidsmarked (direktivets artikkel 4 nr1).
Etter departementets syn er det ikke nødvendig å endre de norske reglene om adgangen til å benytte seg av arbeidsleie. Begrunnelsen er at dagens lovverk må være på plass for å beskytte det norske arbeidsmarkedet og altså vil være en lovlig restriksjon.
Arbeidsgiverne, blant annet representert ved Næringslivets Hovedorganisasjon, ønsker vikarbyrådirektivet velkommen fordi det, etter deres mening, forutsetter at arbeidsmiljøloven endres. Med færre begrensninger blir det lettere for vikarbyråene å drive sin virksomhet. LO i de fem største byene i Norge krever at regjeringen skal la være å ta direktivet inn i norsk lovverk for å beskytte arbeidsmiljøloven (Dagsavisen, 25.06.10). Det er ennå ikke klart hvilken stilling LO sentralt – og eventuelt andre arbeidstakerorganisasjoner – vil ta til en innføring av direktivet i norsk lovverk.
Anne Mette Ødegård, Fafo.
|
Länk
Høringsnotat
|
|
|
|
|
|