| |
Fra utredning till lov og dom
- dokumenter i den norska lovgivningskjeden |
|
 |
|
Fra utredning till lov og dom
- dokumenter i den norska lovgivningskjeden
2. Proposisjon
Når uttalelsene fra høringsrunden foreligger og man vil fremme et lovforslag, utarbeider departementet et utkast til en proposisjon til Stortinget. Utkastet går i regelen til uttalelse til andre departementer før endelig proposisjon vedtas i regjeringen. Proposisjonen går først til godkjennelse hos Kongen i statsråd (en konstitusjonell formalitet). Derefter oversendes proposisjonen til Stortinget. Proposisjoner i lovsaker betegnes nå Prop., med nummer efterfulgt av L og årstall i parentes som angir stortingssesjonen, og en emneangivelse; eksempelvis Prop. 134 L (2010-2011) Lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven) og lov om lønnsnemnd i arbeidstvister (lønnsnemndloven) m.m.
Den videre lovbehandlingen har to former.
Efter en grunnlovsendring behandles lovsaker siden 1. september 2009 i Stortinget i plenum. Proposisjonen sendes til behandling i den fagkomiteen i Stortinget hvor saken hører hjemme. Komiteen avgir så sin innstilling (Innst. [nr] L.). Innstillingen blir deretter behandlet Stortinget, hvor lovforslag må behandles to ganger. Lovforslaget stanser hvis det blir forkastet ved første gangs behandling. Hvis det samme lovforslaget aksepteres to ganger, i påfølgende møter, er det vedtatt. Hvis lovforslaget ikke blir akseptert fullt ut ved andre gangs behandling i Stortinget, må det behandles en tredje gang. Lovforslaget forkastes hvis ikke Stortinget ved tredje gangs behandling vedtar den lovtekst som vant frem andre gang saken var oppe i plenum. Det skal gå minst tre dager mellom hver behandling. Når et endelig lovvedtak foreligger, blir det oversendt Kongen i statsråd. Etter at kongen har undertegnet lovbeslutningen (sanksjonert), og statsministeren har kontrasignert, trer loven i kraft fra
det tidspunkt som er fastsatt i loven, eller som fastsettes av regjeringen (departementet) i henhold til bestemmelse i loven om dette.
Inntil 31. august 2009 foregikk behandlingen av lovforslag i Stortingets to avdelinger, Odelstinget og Lagtinget. Denne avdelingsinndelingen falt bort fra 1. september 2009. En fjerdedel av representantene (42) dannet Lagtinget; de resterende tre fjerdedeler (127) dannet Odelstinget.
I den tidligere prosedyren ble en proposisjon formelt sendt til Odelstinget og ble betegnet odelstingsproposisjon, Ot.prp. Proposisjonen ble også da sendt til behandling i den fagkomiteen i Stortinget hvor saken hører hjemme. Komiteen avga så sin innstilling til Odelstinget (Innst. O.), hvor den deretter ble behandlet. Hvis Odelstinget ga sin tilslutning, eventuelt med endringer, gikk Odelstingets beslutning (Besl. O.) videre til Lagtinget. Hvis Lagtinget ga sin tilslutning til Odelstingets beslutning, forelå det dermed et endelig lovvedtak. Først hvis de to avdelingene ved gjentatte behandlinger ikke kom til enighet, ble forslaget behandlet av Stortinget i plenum. Et endelig lovvedtak ble også da oversendt Kongen i statsråd og trådte på samme måte i kraft efter sanksjon fra det tidspunkt som var fastsatt i loven eller ble fastsatt i henhold til bestemmelse i loven.
Odelstingsproposisjoner ble betegnet med nummer, angivelse av hvilken stortingssesjon den fremsettes i, og en emneangivelse – f.eks. Ot.prp. nr. 49 (2004–2005) Om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Den samme referanseformen ble brukt for stortingsdokumenter, så som Innst. O., Besl. O og Besl. L.
|
|
|
|
|